Slåtteeng på Risdal
Siden 2020 har botaniker Marit Eriksen og grunneier Roald Tobiassen røkta enga på en heiegard i Konsmo. Det begynner å gi interessante resultater.
Mellom dalførene Audnedal og Lyngdal ligger garden Risdal. Folk har ikke bodd fast her på flere generasjoner og det beste og største engarealet er leid bort til en lokal melkebonde. De siste åra har imidlertid bonden fått med seg et stadig økende tilskudd av tørrhøy fra Risdal, fra de litt mindre arealene som nå blir skjøtta som slåttemark.
Drivkraft
Det er botaniker Marit Eriksen som er initiativtaker til dette arbeidet, med god støtte i ektemannen Roald Tobiassen. Sammen med sine søsken, er han grunneier til dette bruket som nå ligger i Lyngdal kommune.
Marit har tidligere arbeidet mye med slåtteeng, både gjennom praktiske tiltak på Bøensæter i Aremark og som førsteamanuensis i botanikk ved Høyskolen i Østfold.
Engarealet på Risdal hadde ikke et like spennende og artsrikt utgangspunkt som det en kan finne mange andre steder i landet. Dette skyldes jordsmonn og tidligere skjøtsel. Desto mer interessant og spennende er det å se hvordan engarealet utvikler seg over tid, med ljåslått og tørking av høy.
Grov nattfiol
I juli 2024 ble orkideen grov nattfiol (Platanthera chlorantha) gjenfunnet på slåttearealet, etter flere år uten å gi seg til kjenne.
- God betaling for arbeidet, mener Marit Eriksen.
Hos Artsdatabanken er grov nattfiol i kategorien livskraftig og betegnes som nokså vanlig i store deler av Sør-Norge.
I Audnedalen og heiene rundt er det få registrerte lokaliteter, men vi kjenner til at den finnes flere steder, og da gjerne i forbindelse med gamle slåtteenger.
Årlige slåttetreff
Skjøtselen av enga på Risdal handler ikke bare om å slå og høste graset, men vel så mye om å formidle kunnskap om betydningen av gamle slåtteenger og viktigheten av å holde ferdigheter og areal vedlike. De siste årene har Marit Eriksen samarbeidet med det lokale museet Det gamle posthuset og Barnevandrersenteret på Konsmo, blant annet ved å holde innlegg på museets arrangementer.
Det viktigste tiltaket er imidlertid slåttetreffene på Risdal, der folk kan velge om de vil delta i en eller to dager. Her merker vi godt at interessen er økende, både for å vedlikeholde og utvikle de biologiske verdiene til slåtteenger og også engasjementet for småbruks- og slåttekulturen.
Folksomt i tunet
På slåttetreffet i juli 2024 holdt Solveig Egeland (står i døra på bildet) innlegg om erfaringer fra Salmeli i Kvinesdal, med gode råd for hvordan organisere og drive et langsiktig arbeid med å røkte og utvikle eldre gardsbruk.
Fra Statsforvalteren i Agder deltok Eleanor Charnock og Marie Bjelland. De fortalte om økonomiske støtteordninger som kan være relevante for å ta vare på slike arealer.
Arbeidet på Risdal har fått støtte fra ordningene Tilskudd til truede naturtyper og Tiltak for ville pollinerende insekter.
Kobling til lokal kunnskap
Håndverker Alf Rune Vrålstad er en sentral bidragsyter til slåttetreffene. Han formidler kunnskap om hvordan redskapene vi bruker er blitt laga og hvordan de praktisk vedlikeholdes. I tillegg pleier andre bygde- og heiefolk møte opp, for å delta og se hva som skjer på Risdal under slåttetreffene. På den måten kommer det stadig fram ny kunnskap om slåttetradisjoner, lokale historier, navn på redskap og ikke minst demonstrasjon av teknikk for de ulike arbeidsoppgavene. Så blir det stadig interessante samtaler om:
Skal bryne legges flatt eller skrått mot eggen?
Hvor tjukt skal en legge på hesja?
Hva er andre navn for tjoden (foten) på ljåen?
Hva slags treslag ble brukt til å lage river og ljåorv?
Er det best å bruke høygaffel eller rive når en legger på hesja?
Hvordan sjekke at ljåbladet har riktig vinkel?
Hvilken tråd på hesja skal ha skråstilte staur?
Birk har ved daglig leder Liv Birkeland bidratt i prosjektet med lokal tilrettelegging, innhenting av kunnskap og som instruktør i ljåslått.
Slåtte- og heielandskapet på Risdal.
Foto i artikkelen: bildet av grov nattfiol er tatt av Marit Eriksen, resten av Liv Birkeland.