Røtter er ekstroverte tarmer
Fordøyelsen hos oss mennesker er svært innadvendt. Ut over det å putte maten i munnen og tygge den, er resten skjult for omverdenen. Og det synes vel de fleste er greit. Her er vi akkurat motsatt av plantene. De lever nemlig med tarmene på utsida og håper at andre organismer vil blande seg og delta i fordøyelsen. Røttene er plantenes tarmer.
I tillegg til å ta opp vann og næring, sørger røttene også for forankring. De er også viktige som lager av energi. Hos noen er dette godt utvikla, slik at røttene blir et enormt energilager. Eksempler her er potet og rotgrønnsaker som gulrot og kålrot.
Størst mulig areal
Hos mennesker er tarmtottene viktige for opptak av vann og næring. De bukter seg ut inni tarmen og gjør at den får en enorm overflate der opptaket av næring kan skje. Også for plantene er stor overflate viktig for opptak av næring. De løser det med å ha tynne, tynne røtter og rothår som bukter seg ut i jorda. På den måten er liksom røttene en slags utvendige tarmer som sender sine tarmtotter (les: supertynne hårrøtter) ut i alle krinkelkroker i jorda.
Her kommer dine tarmer små…
Rotsystemet til ei plante er alltid større enn det vi ser med vanlig godt syn. Dersom du for eksempel drar opp ei gulrot fra ei ikke all for hard jord, vil de groveste hårrøttene følge med. Disse ser ut som skjegg som henger rundt rota.
Husk da på at de aller tynneste røttene, de som egentlig representerer den aller største rot-overflata, er røket over og ligger igjen i jorda.
Fordøyelsespark
En annen likhet mellom mennesker og planters fordøyelse, er mikroorganismenes rolle for et effektivt næringsopptak. På samme måte som vi er avhengige av en god og stabil mikroflora i magen, inviterer plantene til et samspill med venner fra dyre- og planteriket. Meitemarken er frontfigur i dette samspillet. Den tygger i seg planterester som foredles til næringsrik gjødsel. I tillegg lager den store og små ganger i jorda som andre organismer også drar nytte av.
Det er uoverkommelig å beskrive hva meitemarken og andre organismer gjør og hvordan samspillet virker. For alt henger sammen med alt i et stort, systematisk virvar. Billelarvens gnafsing på en rotbit. Bakteriell matorgie i ei kuruke. Sopphyfenes intime omgang med andre arter. Noe som til slutt ender med at ting er brutt ned i så bittesmå molekyler at det kan smette inn i planta. Komponenter som som inneholder nitrogen, fosfor, kalium, svovel, kalsium og andre næringsstoffer planta bruker til egen kroppsbygging.
Gjødsel må tygges og fordøyes
Dette samspillet er det særlig viktig å ta hensyn til når en dyrker med naturgjødsel (slik som husdyrgjødsel og kompost) og ikke bruker kunstgjødsel. Gjennom kunstgjødsel tilsettes nemlig næringsstoffene som enkle kjemiske forbindelser som plantene kan ta opp direkte. Det blir litt som intravenøs næring i menneskekroppen. I naturgjødsel er næringsstoffene stort sett bundet fast i større organiske strukturere som altså trenger en hel fordøyelsespark for å brytes ned til så små biter at det kan bli tatt opp i planten. Derfor trenger vi ei god jord med et yrende og variert mikroliv, som har jevn tilgang på næringsrik og god mat, for at plantenes næringsopptak og vekst skal bli bra.